Undringstimen

Blir vi interiørinteresserte noen gang fornøyd med vårt hus, våre valg, vår plassering av møbler? Jeg har igrunn funnet svaret for meg selv; Nei... Det er alltid noe som irriterer, noe som skulle vært endret eller flyttet på. Men, hvorfor ikke? Det er vel det som definerer den interessen vi har. Det å stadig få være på leten etter det perfekte møbel eller en liten lysestake for den del.. Gjør det oss overfladisk? Har svaret på det også; Nei.. Interessen må vel kunne likestilles med sykling, skyting, trening etc. Jeg koser meg hvertfall med å pusle rundt i huset, så vel som jeg storkoser meg med å gå en tur i fjellet eller være sammen med familie og venner. Tenker det at jeg og VI er helt normal jeg:))) Ikke sant?