Dikt (og bilder av stua)

I denne Utøya og regjeringskvartaltiden som vi alle tenker så mye på og ikke helt klarer å begripe, ønsker jeg og dele et dikt om sorg. Diktet har betydd mye for meg og er veldig vakkert synes jeg. Skal ikke si så mye mer om den saken, men la diktet tale for seg:

"Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville ha unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir til en skatt i ditt hjerte".